Groruddalen Historielag

Det var en stor overraskelse da jeg etter tre uker i USA leser Hjalmar Kiellands nekrolog over Leif Frantzen. Da vi hadde en lang prat hjemme hos han før jul, var det ingen ting som tydet på at det skulle gå så fort. På tross av sine 93 år, var han i full vigør og ved friskt mot.

Jeg ble kjent med Leif da jeg ble medlem av Groruddalen Historielag på 1990-tallet. Foreningen imponerte meg på flere måter.

Historielaget hadde og hadde hatt en lang rekke fremragende lokalhistorikere. Bl.a. tidligere prost Lorentz Ulrik Pedersen som i detalj hadde utforsket og beskrevet Karl den 12. bevegelser da han forsøkte å innta Christiania over Bakås på Ellingsrud i marsdagene i 1716. Norge har aldri vært nærmere til å bli en del av Sverige. Men bl.a. hans beskrivelser var samlet i en svært god årbok som ble og fortsatt blir utgitt hvert år. Mange historielag utgir medlemsblad som fort havner i bunken med en rekke andre foreningsblad. Noe annet med årboka hvor jeg fortsatt har alle årganger stående i bokhylla og jevnlig går tilbake til. Byantikvaren i Oslo sa for noen år siden at årboka var hans viktigste kilde til Groruddalens historie.

Leif var leder av historielaget i seks år. Men, med seg hadde han en rekke svært kompetente medarbeidere, bl.a. Jan Arne Tangerud, Jan Lillejord, Bjørn H. Syversen, Gro Hoddevik, Anne Finnhammer, Guri Bramnes, Erik Aurbakken, Kjell Hovind, Anne Fikkan  og Kari Rognstad.

For redigeringen av årboka var tidligere redaktør av Bladforlaget Finn Arnesen en nøkkelmann. Han og Jan Arne Tangerud sørget for at årboka holdt høy standard og gjorde den til en spennende publikasjon.

Samtidig var det Leif som alt i alt sørget for at årboka ble og fortsatt blir publisert og solgt gjennom alle bokhandlere og biblioteker i Groruddalen.

Når det gjaldt administrasjonen av klubben, satte Leif like store krav til denne som til en hvilken som helst veldrevet privat eller offentlig virksomhet. Som tidligere IT-mann la Leif opp et svært avansert administrativt system. Arkiveringen var slik at hvis en utenforstående skrev eller ringte og viste til et brev eller en Epost som var sendt til historielaget for flere år siden, var det raskt å finne frem til den tidligere korrespondansen og svare hva som var blitt gjort med saken.

Leif var omgitt av et lite men svært effektivt styre. Ved siden av årboka ble det arrangert møter og lokalhistoriske vandringer på mange steder i Groruddalen. At foreningen fungerte så godt skyldtes ikke minst Leifs koordinerende rolle.

Foreningen, med Leif i spissen, tok også initiativet til at Pilegrimsleden til Nidaros ble lagt gjennom Groruddalen. På 1980-tallet besluttet regjeringen at den skulle gå gjennom Bærum, Ringerike og Hadeland. Her tok historielaget affære og dokumenterte at den eldste oldtidsveien til Nidaros gikk gjennom Groruddalen, over Gjelleråsen, gjennom Skedsmo og videre til Hamar. Kompromisset ble at det nå er to pilegrimsveier. Groruddalen Historielag sørget for at det ble skaffet midler til stolper som markerer leden fra Mariakirken i Middelalderparken, via Galgeberg, Helsfyr, Teisen, Østre Aker kirke, Tittutveien, Alfaset, Furuset, Høybråten, Haugenstua, Stovner og til Gjelleråsen. Her ble det inngått avtaler med foreninger om merking videre til Nidaros. I dag kan en jevnlig se folk på vandring langs leden. Noen går hele strekningen til Trondheim.

Leif selv skrev selv et tyvetalls historiske romaner med bakgrunn i hans oppvekst i Stor-Elvdal i Østerdalen. Leif sa da jeg møtte han sist, at det var en av hans måter å skrive lokalhistorie på. Disse var basert på granskning av tilgjengelige kilder om Østerdalen på 1300-tallet.

Leif Frantzen har satt varige spor etter seg i Groruddalen. Vi er mange som har arvet mye fra han.

Jeg lyser fred over minnet..

Kjartan Eide